Spenningshodepine

Spenningshodepine - hva er det og hvordan kan jeg lindre smertene?

De fleste opplever hodepine i løpet av livet, og den er ofte ufarlig og lett å behandle. Den vanligste typen er spenningshodepine, eller stresshodepine, som skyldes spenninger i nakke- og hodeområdet. Selv om den kan påvirke livskvaliteten, finnes det gode måter å lindre og forebygge den på.

Migrene er også vanlig, mens mindre vanlige hodepinetyper inkluderer legemiddelutløst hodepine, temporalisarteritt, cervikogen hodepine, Hortons, samt hodepine ved hjerneblødning, posttraumatisk stress eller hjernehinnebetennelse.


Hva e
r det?


Hvem får det?

 
Symptomer


Årsaker


Behandling

Hva er spenningshodepine?

Spenningshodepine er den vanligste typen hodepine og gir ofte en følelse av et stramt bånd rundt hodet, trykk mot pannen, bak øynene eller i bakhodet. Den kan vare fra noen timer til flere dager og blir gjerne verre utover dagen, spesielt hvis stress er en faktor. I motsetning til migrene, opplever du sjelden kvalme, feber eller synsforstyrrelser.

Hodepinen kommer fra spenning i muskel-og skjelettsystemet, oftest fra nakke og hodemuskulatur, og kan ofte provoseres fram ved å trykke på de involverte strukturene. Ønsker du en undersøkelse av en av våre naprapater kan du finne en time her.

Hvem får spenningshodepine?

Spenningshodepine kan ramme alle, men det er mest vanlig hos kvinner mellom 15 og 50 år. Hvis du ofte opplever hodepine, kan det være viktig å kartlegge årsakene for å finne de beste løsningene for deg.

Spenning fra nakkens muskulatur er ofte delaktig i spenningshodepine

Symptomer på spenningshodepine

Vanlige symptomer på spenningshodepine inkluderer:

  • Smerter som føles som et stramt bånd rundt hodet, på toppen av hodet, i pannen eller i tinningen
  • Spente og ømme nakkemuskler
  • Ofte dobbelsidig hodepine, men kan også være ensidig
  • Kan vare over flere dager
  • Vansker med konsentrasjon
  • Tretthet og en følelse av utmattelse
  • Kvalme eller svimmelhet i noen tilfeller
  • Øresus eller trykk i ørene

Våre terapeuter hjelper deg

Finn en klinikk nære deg

Årsaker til spenningshodepine

Det finnes flere årsaker til at spenning oppstår og skaper hodepine. Når totalbelastningen er så stor at symptom oppstår, er det viktig å ta rede på hva som skaper problemet, slik at du kan unngå det i den grad det går i fremtiden. Problem fra nakken kan være en årsak/utløsende faktor til spenningshodepine.

Her er noen vanlige årsaker:

  • Mangel på hvile og søvn
  • Dårlig funksjon i nakken og musklene rundt
  • Triggerpunkter i nakke, rygg og kjeve
  • Stress og psykiske belastninger (f.eks depresjon og angst)
  • Problemer med synet eller dårlig belysning
  • Dehydrering og dårlig kosthold
  • Dårlig holdning og mangel på fysisk aktivitet
  • Bruk av legemidler
  • Menstruasjon
  • Jernmangel

Hvorfor våkner jeg med hodepine?

Hvis du ofte våkner med hodepine, kan det være et tegn på lavt blodsukker eller kaffeabstinens. Prøv å spise et lite måltid før leggetid for å unngå lavt blodsukker, og vurder å redusere kaffekonsumet hvis du mistenker at det er årsaken til hodepinen din.

Andre midler som kan påvirke hodepine er alkohol (bakrus) eller legemidler, såkalt legemiddelindusert hodepine. Vær observant om hodepinen din kan komme av legemiddel, også de du tar for å forhindre hodepine. Snakk med legen din om dette om du er usikker.

Kjevens rolle ved spenningshodepine

Spenninger i kjevemuskulaturen kan også føre til hodepine, spesielt rundt tinningen, pannen og øynene. Hvis du biter tennene sammen eller gnisser tennene om natten, kan dette forverre smertene. Øvelser for å slappe av i kjeven kan hjelpe, og i noen tilfeller kan det være nødvendig å oppsøke tannlege.

Kjeve-avslapper
Her skal du selv massere tygge- muskulaturen. Sett fingertuppene i siden på kjeven/kinnene og utfør rolige sirkelbevegelser med et lett trykk i ca. 30 sekunder. Plasser så fingertuppene i området rundt tinningen; her sitter også en viktig tyggemuskulatur. Utfør samme bevegelse her. Masser hver muskel tre ganger med ca. 30 sekunders varighet. Dette utføres tre ganger om dagen.

Behandling av spenningshodepine

Mobilisering eller justering av stive ledd, muskelbehandling og medisinsk akupunktur er de behandlingsmodaliteter som har blitt Naprapatlandslagets grunnleggende hjelpemidler. Avhengig av hvilke strukturer som skal påvirkes velger vi ut i fra pasientens behov og bakgrunn den behandlingen som er sikker og mest mulig effektiv.

Området som behandles er ofte nakkens ledd, brystryggen og muskulære spenninger i nakke eller ansiktsmuskulatur. Hvor i hodet du kjenner hodepinen gir oss en indikasjon på hvilke strukturer som er påvirket og hvor i nervesystemet vi kan påvirke det i fra.

Hva kan jeg gjøre selv?

Spenningshodepine minsker eller går bort om man minsker spenningen som utløste hodepinen. Er du spent på grunn av høyt stressnivå er den langsiktige og beste løsningen at du finner en måte å håndtere stresset på. Her følger noen tips for å lindre spenningshodepinen din:

  • Reduser stress: Finn aktiviteter som roer deg ned, og unngå unødvendige stressfaktorer.
  • Få nok søvn: Sørg for å sove til faste tider og unngå å sove for lenge.
  • Drikk nok vann: Start dagen med et glass vann for å unngå dehydrering.
  • Spis regelmessig: Hold blodsukkeret stabilt ved å spise regelmessige måltider.
  • Ta pauser fra skjermbruk: Lange perioder foran skjerm kan belaste øynene og nakken.

God bedring ♥

Sliter du med spenningshodepine?

Våre naprapater hjelper deg
Picture of Ole A. Haslestad

Ole A. Haslestad

Ole er autorisert Naprapat siden 2003, og har skrevet 4 publikasjoner/ bøker om helse. Han er i dag Chief Professional Development Officer og skriver artikler for Naprapatlandslaget, og videreutdanner også terapeuter.

Referanser

  1. Do, Thien Phu; Heldarskard, Gerda Ferja; Kolding, Lærke Tørring; Hvedstrup, Jeppe; Schytz, Henrik Winther  (2018). Myofascial trigger points in migraine and tension-type headache. The Journal of Headache and Pain, 19(1), 84–. doi:10.1186/s10194-018-0913-8     
  2. César Fernández-de-las-Peñas; Cristina Alonso-Blanco; Maria Luz Cuadrado; Robert D. Gerwin; Juan A. Pareja (2006). Myofascial Trigger Points and Their Relationship to Headache Clinical Parameters in Chronic Tension-Type Headache. , 46(8), 1264–1272. doi:10.1111/j.1526-4610.2006.00440.x
  3. Boken ”Nevrologi” av Aquilonius og Fagius
  4. Boken ”Smertefri” av Naprapatlandslaget (avsnittet Hodepine skrevet av Vegard Foyn).

Del gjerne dette

Facebook
Twitter
LinkedIn
WhatsApp
Email