Hopperkne: Alt du trenger å vite om årsaker, symptomer og opptrening
Hopperkne, også kjent som jumpers knee, er en tilstand som gir smerter på undersiden av kneskålen. Tilstanden er vanlig blant personer som deltar i idretter med mye hopping eller andre aktiviteter som gir høy belastning på knærne. Hvis belastningen ikke fordeles riktig, kan senefestet i kneskålen bli smertefullt.
I denne artikkelen vil du lære hva hopperkne er, hvordan det oppstår, og hvilke tiltak du kan ta for å redusere smerte og komme tilbake i aktivitet. Vi gir også praktiske tips for rehabilitering og forebygging av skaden.
Hva er hopperkne og hvordan oppstår det?
Hopperkne skyldes overbelastning av patellarsenen – bindeleddet mellom kneskålen (patella) og skinnebenet (tibia). Denne senen tåler store krefter, men ved repetitiv stress, som ved hopping eller løping, kan det oppstå små skader (mikrotraumer) i senefestet. Dette fører til smerte og hevelse.
Tilstanden oppstår ofte i idretter som:
- Volleyball og basketball
- Lengde- og høydehopp
- Tennis og andre eksplosive idretter
Symptomer på hopperkne
Vanlige tegn på hopperkne inkluderer:
- Smerter og ømhet: Rett under kneskålen, spesielt ved fysisk aktivitet.
- Hevelse: Området kan være hovent og føles varmt.
- Smerter ved bøying av kneet: For eksempel når du går i trapper eller setter deg ned.
Behandling av hopperkne
Naprapat behandling: Optimal funksjon i korsrygg og hofte er viktig for å redusere belastningen på kneet. Naprapater kan hjelpe med:
- Mobilisering og justering av rygg, bekken og kneledd for bedre kraftoverføring.
- Smertelindring gjennom behandling av knær og nærliggende strukturer.
Teiping: Mange idrettsutøvere bruker teip for å avlaste senen. Teiping kan gi støtte og redusere smerte. Se veiledning for hvordan du kan teipe selv.
Rehabilitering og øvelser
For å rehabilitere hopperkne er det viktig å styrke muskulaturen rundt kneet og forbedre kroppens biomekanikk. Her er noen øvelser du kan prøve:
1. Enbensknebøy
- Styrker forside lår (quadriceps) og setemuskulaturen.
- Slik gjør du: Stå på ett ben, bøy kneet langsomt og gå så dypt du klarer uten smerte.
2. Tåhev
- Styrker leggmuskulaturen og absorberer krefter ved fotisettet.
- Slik gjør du: Stå med føttene på gulvet eller i en trapp. Løft deg opp på tå og senk rolig ned. Utfør øvelsen med variasjon i fotstilling (rett frem, utover eller innover).
3. Fotsirkler
- Forbedrer funksjonen i ankel og fot, som påvirker belastningen på kneet.
- Slik gjør du: Ligg på ryggen og løft ett ben. Lag sirkulære bevegelser med foten i begge retninger.
4. Liggende 90
- Avslapningsøvelse for korsrygg og hofter, som fremmer balanse i kroppen.
- Slik gjør du: Ligg med underbena oppå en stol, slik at du får en 90-graders vinkel i hofter og knær.
Forebygging og tips
For å unngå hopperkne:
- Variér treningen: Unngå for mye ensidig belastning.
- Styrk kjernemuskulaturen: En sterk kjerne forbedrer kroppsbalansen og reduserer stress på knærne.
- Velg riktig fottøy: Bruk sko som gir god demping og støtte.
Når bør jeg oppsøke hjelp?
Hvis smertene vedvarer, er det lurt å oppsøke en naprapat eller annen terapeut. De kan:
- Identifisere underliggende årsaker.
- Tilpasse rehabiliteringsprogrammer.
- Hjelpe deg tilbake til aktivitet på en trygg måte.
Oppsummering
Hopperkne er en vanlig overbelastningsskade som påvirker patellarsenen. Ved å styrke muskulaturen, optimalisere kroppens funksjon og få riktig behandling, kan du redusere smerte og unngå tilbakefall. Oppsøk hjelp tidlig for best mulig resultat.
Har du smerter eller spørsmål? Kontakt oss for veiledning og behandling i dag. Finn din nærmeste klinikk her!
God bedring ♥
Ole A. Haslestad
Ole er autorisert Naprapat siden 2003, og har skrevet 4 publikasjoner/ bøker om helse. Han er i dag Chief Professional Development Officer og skriver artikler for Naprapatlandslaget, og videreutdanner også terapeuter.
Referanser
- Johannes Zwerver; Evert Verhagen; Fred Hartgens; Inge van den Akker-Scheek; Ron L Diercks (2010). The TOPGAME-study: effectiveness of extracorporeal shockwave therapy in jumping athletes with patellar tendinopathy. Design of a randomised controlled trial. , 11(1), 28–0.
- Challoumas, Dimitrios; Clifford, Christopher; Kirwan, Paul; Millar, Neal L (2019). How does surgery compare to sham surgery or physiotherapy as a treatment for tendinopathy? A systematic review of randomised trials. BMJ Open Sport & Exercise Medicine, 5(1), e000528–.