“RARE SPØRSMÅL DU FÅR FRA EN NAPRAPAT”
Vi tror nok ikke at mange synes naprapatens spørsmål er merkelige, men du kan sikkert bli overrasket over noen av spørsmålene du kan få når du skal til undersøkelse og behandling. Her forteller vi deg litt om hvilke spørsmål vi vanligvis stiller når noen presenterer et nytt problem, og hvorfor!
De åpenbare spørsmålene får du fra naprapaten
«Hva kan jeg hjelpe deg med?», eller «Hvor gjør det vondt?»
Dette spørsmålet kan virke innlysende. Vi vil gjerne vite hvor du har smerter, det letter selvsagt når vi skal velge vår undersøkelse, diagnose og behandling. Verdt å merke seg er at man jo kan behandle uten denne problemstillingen, det er mange som ikke har et språk som blir undersøkt og behandlet i helsevesen og annen type omsorg, så som babyer eller hester. Terapeuten tar da utgangspunkt i en rekke tester, undersøkelser og «cues», som leder til en diagnose, selv om «pasienten» ikke er i stand til å uttrykke seg verbalt. Uanset vil vi gjerne vite; hvor gjør det vondt?
«Hvordan oppsto problemet?»
Noen ganger vet pasienten nøyaktig hvordan smerten eller problemet oppsto; «det var etter at jeg hadde malt taket i leiligheten, etter det fikk jeg vondt i skulderen og kan ikke løfte armen uten smerter». Andre ganger er det vanskelig å sette problemet ditt i noen sammenheng. Det kan være at du får vondt i korsryggen, uten å ha gjort noe utenom det vanlige. Vi stiller spørsmålet om hvordan det oppsto da det kan hjelpe oss å forstå hvilke strukturer som er berørt. Ofte kan det være smart å unngå den utløsende aktiviteten for å helbrede så raskt som mulig, så et tips på slutten av behandlingen, dersom pasienten har smerter i korsryggen etter å ha kjørt markløft, kan være «unngå markløft i noen uker «.
«Når debuterte det, og hvordan har symptomene dine utviklet seg siden den gang?»
Hvor lenge du har hatt problemet kan gi en indikasjon på en forventet tilhelingsperiode, eller hvor lang tid det kan ta før du blir smertefri igjen, samt hvordan vi best kan legge opp behandlingsplanen for å optimalisere funksjonen. Hvordan symptomet ditt utviklet seg over tid, om det har blitt verre eller har begynte å flytte til andre eller større områder, gir også verdifull informasjon vi kan ta med oss for å stille riktig diagnose og gi riktig behandling.
«Er det noe som gjør det bedre eller verre?»
Føler du at problemet ditt er positivt eller negativt påvirket av en eller annen bevegelsesaktivitet, så kan dette si noe om hvilke muskler og områder som er påvirket, men er også en opplagt ting å ta med i rådene videre for rehabilitering og rask restitusjon til pasientene – vanligvis bør man gjøre mindre av det som gjør vondt, og mer av det som lindrer.
De litt mer overraskende spørsmålene(?)
Noen spørsmål kan virke mindre åpenbare enn andre. Her er spørsmål vi stiller hver dag, men som sjelden stilles som et batteri til alle pasienter:
«Stråler det inn i benet/armen?»
Stråling i armen eller benet kan oppstå hvis nerver påvirkes, noe som kan oppstå med en skiveprolaps eller andre problemer som kan irritere nerver, for eksempel beinpåleiringer på ryggvirvlene. I beinet kalles strålingen ofte isjias, da isjiasnerven er den nerven som
oftest er irritert og skaper smerte ved stråling. Det kan være andre årsaker til stråling, for eksempel påvirkning fra hjertet. Hvis noen skulle si «ja, jeg har ikke bare vondt i nakken og ryggen, det stråler også ut i venstre arm», så må naprapaten stille oppfølgingsspørsmål for å utelukke problemer som må håndteres akutt av helsevesenet.
«Har du vondt om natten?»
I noen tilfeller gjør det mer vondt om natten. Det kan skyldes at man spenner seg når man sover, eller ligger i en stilling som gjør at kroppen får økt belastning. Andre ganger er nattsmerter en mulig indikasjon på infeksjoner eller mer alvorlige sykdommer, og dette er et spørsmål som kan avgjøre om det skal stilles videre oppfølgingsspørsmål for å utelukke dette. Merk at nattsmerter ikke betyr at du er alvorlig syk – det er uvanlig, men vi må følge med og utelukke dette.
«Tar du medisiner?»
Medisiner har mulige bivirkninger som vi må ta hensyn til i vår håndtering av problemet. Noen ganger kan medisiner gi selve problemet pasienten oppsøker hjelp for, og andre ganger må vi justere vår behandling ut fra medisinene pasienten tar; noen som står på blodfortynnende eller tar medisiner for osteoporose, bør ikke behandles på samme måte som en som ikke gjør det.
«Har du noen sykdommer?», og «Føler du deg frisk ellers?»
Sykdommer du vet du har kan påvirke vår behandling, og det er derfor viktig å fortelle din behandler om dette. Hvis du “føler deg frisk, bortsett fra kinken i ryggen”, fører det oss et annet sted enn dersom svaret er «nei, jeg har også feber, dårlig matlyst og er kvalm».
«Føler du svimmelhet, eller tror du at lukt og smak har endret seg i det siste?»
Dette er eksempler på spørsmål vi kan stille for å få mer informasjon om nervesystemet ditt, og om noen viktige funksjoner er påvirket. Når vi stiller spørsmål som dette, er det i de aller fleste tilfeller et av flere spørsmål for å utelukke underliggende problemer vi trenger å vite om. Uansett er det viktig å få den informasjonen vi trenger for å stille riktig diagnose, slik at vi kan gi best mulig behandling (eller eventuelt sende deg videre dersom det er noen andre i helsevesenet som bør se på deg først.
«Har du vært på noen annen type behandling?»
Einstein skal ha sagt noe sånt som at «galskap er å gjøre samme tingene om og om igjen, og forvente et nytt resultat». Hvis du tidligere har besøkt en terapiform flere ganger, uten effekt, gir det oss verdifull informasjon når vi skal bestemme hvor og med hvilke teknikker vi skal løse problemet.
«Er det noe mer du vil fortelle meg eller spørre om?»
Et åpent spørsmål gir mulighet til å få informasjon som vi kanskje ikke hadde tenkt på. Ditt perspektiv er viktig for å forstå det store bildet.
Som terapeuter kan vi mye om sykdomslære (patologi), anatomi osv., men du kjenner kroppen din bedre enn noen andre.
Håper du forstår litt mer om hvorfor vi stiller spørsmålene våre, og hvordan de hjelper oss med å gi best mulig hjelp. Pasientens historie, eller anamnese, er ord som beskriver hva pasienten sier plager dem. Gjennom spørsmål og oppfølgingsspørsmål underveis i denne historien, samler terapeuten inn viktig informasjon som sammen med undersøkelsen gir en diagnose, som er et grunnlag for reisen videre.
