I Norge er 100 000 rammet av diagnosen fibromyalgi. Årsaken til fibromyalgi er ukjent, men former for stress viser seg å være triggende. Diagnosen er debattert i skolemedisinen ettersom lidelsen er vanskelig å bevise laboratorisk og gjennom røntgen. Lenge ble kvinner og menn med fibromyalgi stemplet som hypokondere. I senere tid har det blitt utført mer forskning på lidelsen og visse sosiologiske, psykologiske og kjemiske fellesnevnere har blitt kartlagt. Hvordan ser naprapaten på fibromyalgi?
Diagnose
Diagnose stilles av reumatolog eller lege på bakgrunn av sykdomshistorie og test av hyperømme punketer som:
1. Smerter i minst 11 av de 18 spesifiserte såkalte «tenderpoints» (ømme punkter)
2. Omfattende smerter i alle fire hoveddeler av kroppen i minimum 3 måneder
Fakta
Lidelsen forståes som en biopsykososial lidelse, der biologiske, psykologiske og sosiale forhold kan utløse og opprettholde lidelsen. Svingende blodsukker er fremtredende. Det viser seg at Fibromyalgi kan være genetisk betinget. Substans P har høyere verdier hos fibromyalgipasienter som leder til forsterket signalintensitet i nervene og gir økt smerteopplevelse. Det er lavere serotoninverdier som leder til nedstemthet. Stresshormonproduksjonen er avvikende og mengden veksthormon er lavt, noe som gir dårlig reparasjonsevne. Nedsatt søvn er vanlig forekommende, slik at anabole funksjoner reduseres og den rammede har dårligere restaureringsevne og tretthetsfølelse
Symptom
Typiske symptom for en person med fibromyalgi er muskelstivhet, utpreget tretthet, søvnforstyrrelser, kraftløshet, ødem, svimmelhet, hodepine og magebesvær
Behandling
I en kropp som har smerter i armer, ben, kropp og hode, er det sentralt å skille mellom årsak og symptom. Behandling deles i to deler. Den første delen spinner seg rundt naprapatens undersøkelse og justering av ryggradens stivheter og ubalanser. Triggerpunkter og utsatte muskler behandles med akupressur, massasje og tøying. Dette vil lede til at musklene får en enklere hverdag fordi leddene utgjør mindre motstand. Således kan en del symptom forsvinne umiddelbart. Dog ser man ofte at visse smerter og symptom ikke påvirkes av behandlingen. Den andre delen av behandlingen handler om å legge om kost og tilføre riktig trening. Ettersom fibromyalgi viser seg å betinges til stor del av ubalansert biokjemi og hormonelle forstyrrelser i kroppen, blir kosthold sammen med bevegelse nøkkelen til varig fremgang. Her er det mye opp til pasienten selv. Det viser seg gang på gang at våre tiltaksfulle fibromyalgipasienter som viser vilje til å forandre kosthold og utføre anbefalt trening vil få den etterlengtede belønningen – Livskvalitet.
Pasienthistorien om Eva 56 år:
Kvinne, 56 år oppsøker naprapat for smerter i nakke og begge armer. Fibromyalgidiagnosen fikk hun da hun var 42. Hun ble skilt da hun var 40. I ettertid var livet preget av motgang og smerter. Hun hadde tidligere benyttet andre terapiformer uten hell. Resultatet ble en asosial kvinne med mye smerter, få interesser og et fattig sosialt nettverk. De første behandlingene hos naprapaten ga liten effekt bortsett fra at hodepinen ble noe mindre hyppig og bevegelsen i nakken ble bedre. Smertene i musklene var omtrent de samme. Etter en sesjon med kostholdsveiledning tok Eva i samråd med naprapaten bort melk, sukker, svinekjøtt og hvetemel fra kosten. Kvinnen ble tilrådet høydosering av omega 3 og antioksidanter. I tillegg ble hun treningsveiledet i diagonalbevegelse (krabbing og gå- trening)
Etter to måneder med ny kost og fast gå- trening i marka, begynte tiltakene
å gi avkastning. Smertene avtok, energien kom tilbake og humøret steg. Etter dette ble kvinnen fulgt opp med oppfølgingsbehandling hver 4 – 6 uke og hun fortsatte med sitt nye kosthold. Med nytt mot begynte hun sakte men sikkert å komme tilbake sosialt. Historien endte med at kvinnen hadde kun sporadiske smerter og fikk tilbake gløden som medførte en større sosial omgang og ny kjæreste.
Dette er en sann fortelling om en pasient med sterke og langvarige lidelser, men som over relativt kort tid klarte å gjenvinne fysisk sågar som psykososial vitalitet gjennom tiltak på flere plan. Hvorfor ble hun ikke frisk av tidligere behandlinger? Selvfølgelig fordi en ren manuell behandling av Evas kropp ga ikke bred nok påvirkning til å engasjere helheten. Reduksjonen av melk og mel ga et bedret tarmopptak av livsviktige vitaminer og mineraler. Tilskudd av omega 3 og antioksidanter nærte ledd og beskyttet cellene i kroppen. Jevnlig gå- og krabbetrening tilførte bedre leddbevegelse, bedret sirkulasjon og økning av hormoner som reduserer nedstemthet. Naprapatisk behandling tok vekk mekaniske irritasjoner fra ryggrad og muskler. Denne totale innsatsen både fra naprapaten som ikke ga henne opp og fra Eva selv ble nøkkelen til fysisk og psykisk velvære.
Har du lyst til å prøve å behandle hele kroppen mot kroniske plager, ring din nærmeste naprapat i naprapatlandslaget i dag!